1. Hvem formulerte første gang spørsmålet om at nordmenn burde ha et eget skriftspråk?
-Ivar Aasen.
2.Nevn noen av årsakene til at nordmenn ikke ville kalle det danske skriftspråket i Norge for dansk lenger.
-Ivar Aasen og nasjonalromantikerne mente at eget språk var et av de viktigste kjennetegnene på en nasjonalstat. Et eget skriftspråk er med å skape identitet som selvstendig nasjon. Han mente at skriftspråket skulle bygge på de levende dialektene. Aasen hevdet at talemålene hadde en ubrutt tradisjon fra norrøn tid og fram til samtiden. Denne «glemte» forståelsen føyde seg godt inn i nasjonalromantikkens program om å finne tilbake til det ekte norske.
De ville at Norge skulle bli en selvstendig nasjon, derfor ville de ikke kalle det nye skriftspråket "dansk."
3. Hvorfor fikk tanken om et eget norsk skriftspråk bred støtte?
- Fordi at de fleste mente Norge burde ha et eget skriftspråk dersom Norge skulle bli selvstendig nasjon.
mandag 4. februar 2008
mandag 4. februar EVENTYRSAMLERE
Norge: Asbjørnsen og Moe. Serine Regine Normann
Tyrkland: Brødrene Grimm
Tysk-Franske: Charles Perrault Charles
Finland: Antti Aarne og Stith Thompson
Danmark: Hc. Andersen
Asbjørnsen og moe.
-Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling.
-De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner.
-I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.
-De første samlingene med Norske folkeeventyr ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen.
-Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge.
-Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.
Tyrkland: Brødrene Grimm
Tysk-Franske: Charles Perrault Charles
Finland: Antti Aarne og Stith Thompson
Danmark: Hc. Andersen
Asbjørnsen og moe.
-Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling.
-De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner.
-I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.
-De første samlingene med Norske folkeeventyr ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen.
-Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge.
-Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.
onsdag 16. januar 2008
Henrik Wergeland/Johan Sebastian Welhaven
Henrik er kjent som Norges størte dikter og kanskje Norges størte lyriker.
Han skrev også; Faser, sørgespill og syngespill.
Han var den førtse i Norge som skrev poesi for barn.
Folkeopplyser:
Henrik Wergeland var virkelysten og engasjert. 21 år gammel satte han i gang med arbeidet for folkebibliotek og bedring av vanlige folks kår. Han skrev til embetsmenn i de forskjellige amtene og ba om støtte til arbeidet de utførte.
Han var menneskekjær og han likte og hjelpe folk.
Han stiftet sin egen avis og ble derfor kjent som Folkeopplyser.
Jødesaken:
Wergeland satte som kjent den norske grunnloven høyt. Men han var ikke fornøyd med utformingen av § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente landet skulle ha full religionsfrihet, og at paragrafen var i strid med den liberale ånd i grunnloven forøvrig og i strid med kristen nestekjærlighet. Han fremmet forslag til grunnlovsforandring. Han henvendte seg til rektor Hans Holmboe (1798-1868) ved Bergen katedralskole (Latinskole) for å få støtte, og fikk det.
17.Mai:
Wergeland kunne være politisk i sin diktning, og han skrev f.eks. dikt til ære for slaget ved Trangen i 1808 og hyllingsdikt til det norske flagget, som jo bar trikolorens farger. Han satte høyt det idemessige fundamentet for grunnloven: folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og menneskerettighetene, dvs. arven fra 1700-tallet, den som lå bak den franske revolusjonen. Han ivret for feiringen av Grunnlovsdagen 17. mai og bidro avgjørende til å gi dagen et meningsfylt innhold. Han holdt den første offentlige 17. mai-talen ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg i Christiania 1833.
Johan Sebastian Welhaven
Mellom 1838 og 1860 gav Welhaven ut fem diktsamlinger og en fortelling. Hans produksjon er ikke spesielt stor, men gjennom det han skrev i disse årene, blir vi kjent med andre og mykere sider av Welhaven. Med en rekke nasjonale ballader sluttet han seg til nasjonsbyggerne utover på 1800-tallet. Som poét forenet Welhaven følsomhet og klar tanke.
Han skrev også; Faser, sørgespill og syngespill.
Han var den førtse i Norge som skrev poesi for barn.
Folkeopplyser:
Henrik Wergeland var virkelysten og engasjert. 21 år gammel satte han i gang med arbeidet for folkebibliotek og bedring av vanlige folks kår. Han skrev til embetsmenn i de forskjellige amtene og ba om støtte til arbeidet de utførte.
Han var menneskekjær og han likte og hjelpe folk.
Han stiftet sin egen avis og ble derfor kjent som Folkeopplyser.
Jødesaken:
Wergeland satte som kjent den norske grunnloven høyt. Men han var ikke fornøyd med utformingen av § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente landet skulle ha full religionsfrihet, og at paragrafen var i strid med den liberale ånd i grunnloven forøvrig og i strid med kristen nestekjærlighet. Han fremmet forslag til grunnlovsforandring. Han henvendte seg til rektor Hans Holmboe (1798-1868) ved Bergen katedralskole (Latinskole) for å få støtte, og fikk det.
17.Mai:
Wergeland kunne være politisk i sin diktning, og han skrev f.eks. dikt til ære for slaget ved Trangen i 1808 og hyllingsdikt til det norske flagget, som jo bar trikolorens farger. Han satte høyt det idemessige fundamentet for grunnloven: folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og menneskerettighetene, dvs. arven fra 1700-tallet, den som lå bak den franske revolusjonen. Han ivret for feiringen av Grunnlovsdagen 17. mai og bidro avgjørende til å gi dagen et meningsfylt innhold. Han holdt den første offentlige 17. mai-talen ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg i Christiania 1833.
Johan Sebastian Welhaven
Mellom 1838 og 1860 gav Welhaven ut fem diktsamlinger og en fortelling. Hans produksjon er ikke spesielt stor, men gjennom det han skrev i disse årene, blir vi kjent med andre og mykere sider av Welhaven. Med en rekke nasjonale ballader sluttet han seg til nasjonsbyggerne utover på 1800-tallet. Som poét forenet Welhaven følsomhet og klar tanke.
onsdag 9. januar 2008
Rikard Nordraak
Rikard Nordraak(født 12. juni 1842 i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var en norsk komponist. Han er best kjent for å ha komponert den norske nasjonalsangen, som ble antatt i 1864.
Nordraak viste tidlig musikalsk talent. 15 år gammel dro han til København for å gå handelsskole, men forlot disse studiene til fordel for musikken, og fikk undervisning av den danske sangeren og komponisten Carl Ludvig Gerlach. I 1859, 18 år gammel, reiste Nordraak til Berlin for å studere under Theodor Kullak og Friedrich Kiel, men måtte reise hjem etter et halvt år.
Rikard Nordraak var siden han var en guttunge interresert i både musikk og natur, og ettersom årene gikk ble han også mer interresert i kjærlighet.
Han var som sagt musiker og han komponerte Norges nasjonalsang. I sangen er det mye om kjærlighet til våre forfedre, Norges natur, og generelt kjærlighet til det norske folk, og Norge.
Bare 23 år gammel døde Rikard Nordraak av tuberkulose i Berlin, bare 23 år gammel.
Rikard Nordraak var glad i norsk natur
Nordraak viste tidlig musikalsk talent. 15 år gammel dro han til København for å gå handelsskole, men forlot disse studiene til fordel for musikken, og fikk undervisning av den danske sangeren og komponisten Carl Ludvig Gerlach. I 1859, 18 år gammel, reiste Nordraak til Berlin for å studere under Theodor Kullak og Friedrich Kiel, men måtte reise hjem etter et halvt år.
Rikard Nordraak var siden han var en guttunge interresert i både musikk og natur, og ettersom årene gikk ble han også mer interresert i kjærlighet.
Han var som sagt musiker og han komponerte Norges nasjonalsang. I sangen er det mye om kjærlighet til våre forfedre, Norges natur, og generelt kjærlighet til det norske folk, og Norge.
Bare 23 år gammel døde Rikard Nordraak av tuberkulose i Berlin, bare 23 år gammel.
Rikard Nordraak var glad i norsk natur
tirsdag 18. desember 2007
Tenk deg om. Oppg. 1
"Hvilken rolle spilte Holberg for det danske skriftspråket?"
De litterære arbeidene til Holberg var med på å gjøre det danske skriftspråket mer kjent og mer brukt enn før på de aller fleste samfunnsområdene. Samtidlig gir Holdbergs eget skriftspråk et gode av den danske skriftspråksituasjonen på 1700-tallet.
Ludvig Holberg
De litterære arbeidene til Holberg var med på å gjøre det danske skriftspråket mer kjent og mer brukt enn før på de aller fleste samfunnsområdene. Samtidlig gir Holdbergs eget skriftspråk et gode av den danske skriftspråksituasjonen på 1700-tallet.
Ludvig Holberg
tirsdag 11. desember 2007
Mellomlavtyske ord. Fra Ikea-katalogen på Internett
Ditt og Datt
Oppgave 1.
A)5 mellomlavtyske ord fra Ikea-katalogen
1 Bestikk
2 Krus
3 Papir
4 Tallerken
5 Arbeide
B) Hvorfor har de mellomlavtyske ordene holdt seg så godt i det norske språket?
De kom inn i språket pga handel med nord Tyskland, og siden har de alltid vært der
C) I dag er det ikke så mange som beskymrer seg over at det er en mengde tyske ord i
i norsk, men mange frykter den engelske språkpåvirkningen. Hva kan grunnen være?
Norge lå under Tyskland under 2. verdenskrig. Vi har drevet handel med dem, og
sånn kom det tyske språket seg inn i det norske språket. Nå er det Engelsk som
dominerer.
Engelsk brukes som verdens språk. Flerer norske selskaper bla. Telenor har vurdert
og bruke engelsk som fast språk i sitt firma. Dette kan selvfølgelig virke
skremmende for mange.
D) Mange av de tyske ordene som fins i norsk, fins også i dansk, for eksempel Kopp
(dansk kop). Andre tyske ord fins bare i norsk og ikke i dansk, for eksempel
brok (bukse). Hvorfor er det slik?
Norge hadde mer kontakt med Tyskland enn Danmark.
Oppgave 1.
A)5 mellomlavtyske ord fra Ikea-katalogen
1 Bestikk
2 Krus
3 Papir
4 Tallerken
5 Arbeide
B) Hvorfor har de mellomlavtyske ordene holdt seg så godt i det norske språket?
De kom inn i språket pga handel med nord Tyskland, og siden har de alltid vært der
C) I dag er det ikke så mange som beskymrer seg over at det er en mengde tyske ord i
i norsk, men mange frykter den engelske språkpåvirkningen. Hva kan grunnen være?
Norge lå under Tyskland under 2. verdenskrig. Vi har drevet handel med dem, og
sånn kom det tyske språket seg inn i det norske språket. Nå er det Engelsk som
dominerer.
Engelsk brukes som verdens språk. Flerer norske selskaper bla. Telenor har vurdert
og bruke engelsk som fast språk i sitt firma. Dette kan selvfølgelig virke
skremmende for mange.
D) Mange av de tyske ordene som fins i norsk, fins også i dansk, for eksempel Kopp
(dansk kop). Andre tyske ord fins bare i norsk og ikke i dansk, for eksempel
brok (bukse). Hvorfor er det slik?
Norge hadde mer kontakt med Tyskland enn Danmark.
lørdag 8. desember 2007
Encyclopedi
Oppgave 2.
Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov. Det skilles mellom universelle og fagsspesifikke encyklopedier. Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens den siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig. En encyklopedi er det samme som et konversasjonsleksikon, det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon.
Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.
Historie
Tanken bak en encyklopedi strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. Endel opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.
Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon - et encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1780, under tittelen Encyklopédien.
Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyclopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt naturvitenskap, men også meget omfattende innenfor områder som geografi. Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.
Innholdet i datidens leksikon hadde – naturligvis – et kritisk syn på kirken og adelen, og gjennomført hadde teksten nokså liberale grunntanker.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Encyclopedi
Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov. Det skilles mellom universelle og fagsspesifikke encyklopedier. Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens den siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig. En encyklopedi er det samme som et konversasjonsleksikon, det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon.
Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.
Historie
Tanken bak en encyklopedi strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. Endel opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.
Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon - et encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1780, under tittelen Encyklopédien.
Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyclopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt naturvitenskap, men også meget omfattende innenfor områder som geografi. Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.
Innholdet i datidens leksikon hadde – naturligvis – et kritisk syn på kirken og adelen, og gjennomført hadde teksten nokså liberale grunntanker.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Encyclopedi
Abonner på:
Innlegg (Atom)
