Tegneserier

Hva kjennertegner tegneserier?
Tegneserie er en kunstform der en historie eller situasjon fortelles eller skildres gjennom flere sidestilte tegninger, gjennom tegnede bilderuter, fotografier eller på en lignende måte.
typiske trekk kan være svettedråper, fartsstreker, snakkebobbler o.s.v.

Hva har tegneserier til felles med film?
Tegneseriemediet har mye til felles med filmen når det gjelder fortellermetode, oppbygging av handlingen og bildeutsnitt

Gi eksempel på ulike typer tegneserier, gjerne med bilder – lenker.
Hvilken tegneserie er din favoritt? Hvorfor akkurat den tegneserien?

Eksempler på forskjellige tegneserier
- Donald Duck
- Nemi
- Tommy & Tigern
- Pondus
- Hårek













Den tegneserien som er min favoritt er Donald Duck, jeg vet egentlig ikke hvorfor den har blitt det, men mest sansynelig fordi jeg har vokset opp med Donald.
Donald er ei and som bor i Andeby med alle vennene sine. Jeg liker han vell egentlig best fordi han alltid uttrykker seg så spesielt, det er alltid på hans egen måte.
Han har et tempramang som få. Han er rett og slett ei artig, hissig and.

Savnet 8-åring

Jeg var bare 8 år den dagen jeg ble savnet etter en skitur i Levanger. Jeg var redd og frøs. Jeg ble funnet av en bilist ved en bilvei i området hvor jeg var savnet etter omtrent 4 timer. Jeg var i god behold, men jeg var kald, siden jeg bare hadde på meg den tynne anoraken, jeg og bestefar skulle ikke bli borte lenge.

Jeg var på skitur med bestefar ved Tomtvanet, og ble veldig redd da vi kom bort fra hverandre etter en lang utforkjøring, jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Politiet fikk melding om at jeg var savnet en liten time senere. Jeg ble funnet rett før klokken 22, da hadde jeg vært ute i kulden i over fire timer.

Jeg ble funnet av bilisten omtent fire timer senere, i 15 kuldegrader.

Da jeg ble funnet ble jeg fraktet til sykehuset av en ambulanse for og gjenomgå en liten rutine skjekk.

En stor redningsoperasjon ble igangsatt da jeg var svanet. Et sea King- Helikoter, fem skuterpaturljer, hundepatruljer, mannskap fra Røde Kors og en rekke hyttenaboer tok og leita etter meg, jeg var utrolig glad da jeg kom til rette igjen. Det var godt og holde rundt bestefar.


(Dette kunne operasjonsleder Jon Berge i Nord-Trødelag politidistrikt opplyse til Avisens nyhetsbyråd (ANB))

Resymè- Hva har vi gjort?

De ukene Inger Marie har vært borte har vi jobbet med; klisjeer, trekantdrama og litt analyse av Reveenka.

Klisjeer: Klisjeer kan være alt ifra; for mye romatiske scener, mye overdrivelser, ting som sier seg selv når det gjelder kjærlighet (for eksempel: alle skjønner at gutten og jenta kommer til og bli sammen på slutten.) osv.

Trekantdrama: er som oftes når tre personer (gjerne to gutter og ei jente) er innblandet i det samme vanskelige kjærlighets forholdet. Sjalusi oppstår mellom de to guttene som vil ha jentas kjærlighet for seg selv. Jenta klarer som oftes ikke og besteme seg for hvem av de to hun vil ha.

Reveenka: Reveenka er en barne film med masse klisjeer der sjalusi mellom de tre frierna oppstår. Mannen til reveenka er død og enka sørger. De tre frierne kjenner ikke reveenka men har hørt at hun er enke og vakker. Reveenka velger da den vakreste av de tre, og ikke overraskende er det også en vakker, hjelpsom rev.

MORRA DI!... Og fattern vet best. Eller?

Jeg synes foreldre er toppen, de gjør meg varm i kroppen!

Det er mange forskjellige typer foreldre. Foreldre flest bryr seg om barna sine, og gjør alt for og beskytte dem mot alt som kan virke "farlig."

Mange foreldre er overbeskyttende, noe som kan gjøre barnet ekstremt irritert, det er ikke spesielt "kult" og ha foreldre som alltid vet; hvor du er, når du er der, og hva du gjør der. Men selvfølgelig skal ikke foreldre være en bestekompis og la barnet få gjøre det som passer dem. Jeg synes dette er litt vanskelig og beskrive, men enten er en foreldrer overbeskyttende, eller så bryr dem seg ikke, eller så er de en mellomting.

Mine foreldre stoler på meg, og lar meg gjør det jeg vil så lenge jeg lager en avtale med dem om når jeg for eksempel skal komme hjem, at jeg skal ringe osv.


<3Mamma<3 <3Pappa<3

Bloggoppgave Onsdag 26 mars.

Musikkvideo:

jeg har valgt og skrive om den ene musikkvideoen til Disney Chanals, High School Musical; Gotta Go My Own Way.

Musikkvideoen handler om to stykker,ei jente og en gutt som synger til hverandre. Disse er kjærester, men holder på og slå opp.
jenta synger at hun vil dra fra gutten, og gutten ber henne bli. De synger om at de har hatt det bra så langt i forholdet, men jenta synes gutten har forandret seg, så hun vil gå sin egen vei.

Virkemiddler: begge karakterene er festkledde, jenta kommer fra spania er er litt mørkere enn gutten som kommer fra USA. Ansiktene deres viser at de er lei seg, og triste. De bruker hendene mye for og vise at de virkelig mener det de sier.

Alt dette skjer på sommeren, og om kvelden. Så det er litt mørkt.
Kameravinklelen er som oftes rett på personene, og det er mye klipping. Det fokuseres på ansiktsutrykkene deres, fordi det som oftes er i ansiktene man ser hvordan personer takler en situasjon.

Bildet og teksten er passer godt til hverandre, de synger om forholdet sitt, og det er enkelt og se på bildene at de synger om det, og hva de to forskjellige personene mener om det.

Symboler: Et symbol som benyttes er at jenta gir tilbake et smykke hun har fått av gutten, hengselet på smykket er en "T" som står for forbokstaven hans, Troy!
Ellers så er symboler som rikdom med i bildet, men de er ikke hjemme, de er på et eksklusift golf anlegg der de begge har hatt sommerjobb.

Filmen High School Musical sendes på den populære barne TV kanalen Disney Chanal.
Filmen har også blitt sendt på TV Norge, og TV 3.




Gotta go my own way: http://www.youtube.com/watch?v=lDTVLY6oi0w

Tøm Teksten side: 165

1. Hvem formulerte første gang spørsmålet om at nordmenn burde ha et eget skriftspråk?

-Ivar Aasen.

2.Nevn noen av årsakene til at nordmenn ikke ville kalle det danske skriftspråket i Norge for dansk lenger.

-Ivar Aasen og nasjonalromantikerne mente at eget språk var et av de viktigste kjennetegnene på en nasjonalstat. Et eget skriftspråk er med å skape identitet som selvstendig nasjon. Han mente at skriftspråket skulle bygge på de levende dialektene. Aasen hevdet at talemålene hadde en ubrutt tradisjon fra norrøn tid og fram til samtiden. Denne «glemte» forståelsen føyde seg godt inn i nasjonalromantikkens program om å finne tilbake til det ekte norske.

De ville at Norge skulle bli en selvstendig nasjon, derfor ville de ikke kalle det nye skriftspråket "dansk."

3. Hvorfor fikk tanken om et eget norsk skriftspråk bred støtte?

- Fordi at de fleste mente Norge burde ha et eget skriftspråk dersom Norge skulle bli selvstendig nasjon.

mandag 4. februar EVENTYRSAMLERE

Norge: Asbjørnsen og Moe. Serine Regine Normann
Tyrkland: Brødrene Grimm
Tysk-Franske: Charles Perrault Charles
Finland: Antti Aarne og Stith Thompson
Danmark: Hc. Andersen

Asbjørnsen og moe.

-Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling.

-De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner.

-I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.

-De første samlingene med Norske folkeeventyr ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen.

-Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge.

-Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.

Henrik Wergeland/Johan Sebastian Welhaven

Henrik er kjent som Norges størte dikter og kanskje Norges størte lyriker.
Han skrev også; Faser, sørgespill og syngespill.
Han var den førtse i Norge som skrev poesi for barn.

Folkeopplyser:

Henrik Wergeland var virkelysten og engasjert. 21 år gammel satte han i gang med arbeidet for folkebibliotek og bedring av vanlige folks kår. Han skrev til embetsmenn i de forskjellige amtene og ba om støtte til arbeidet de utførte.
Han var menneskekjær og han likte og hjelpe folk.
Han stiftet sin egen avis og ble derfor kjent som Folkeopplyser.

Jødesaken:

Wergeland satte som kjent den norske grunnloven høyt. Men han var ikke fornøyd med utformingen av § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente landet skulle ha full religionsfrihet, og at paragrafen var i strid med den liberale ånd i grunnloven forøvrig og i strid med kristen nestekjærlighet. Han fremmet forslag til grunnlovsforandring. Han henvendte seg til rektor Hans Holmboe (1798-1868) ved Bergen katedralskole (Latinskole) for å få støtte, og fikk det.

17.Mai:

Wergeland kunne være politisk i sin diktning, og han skrev f.eks. dikt til ære for slaget ved Trangen i 1808 og hyllingsdikt til det norske flagget, som jo bar trikolorens farger. Han satte høyt det idemessige fundamentet for grunnloven: folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og menneskerettighetene, dvs. arven fra 1700-tallet, den som lå bak den franske revolusjonen. Han ivret for feiringen av Grunnlovsdagen 17. mai og bidro avgjørende til å gi dagen et meningsfylt innhold. Han holdt den første offentlige 17. mai-talen ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg i Christiania 1833.





Johan Sebastian Welhaven

Mellom 1838 og 1860 gav Welhaven ut fem diktsamlinger og en fortelling. Hans produksjon er ikke spesielt stor, men gjennom det han skrev i disse årene, blir vi kjent med andre og mykere sider av Welhaven. Med en rekke nasjonale ballader sluttet han seg til nasjonsbyggerne utover på 1800-tallet. Som poét forenet Welhaven følsomhet og klar tanke.

Rikard Nordraak

Rikard Nordraak(født 12. juni 1842 i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var en norsk komponist. Han er best kjent for å ha komponert den norske nasjonalsangen, som ble antatt i 1864.

Nordraak viste tidlig musikalsk talent. 15 år gammel dro han til København for å gå handelsskole, men forlot disse studiene til fordel for musikken, og fikk undervisning av den danske sangeren og komponisten Carl Ludvig Gerlach. I 1859, 18 år gammel, reiste Nordraak til Berlin for å studere under Theodor Kullak og Friedrich Kiel, men måtte reise hjem etter et halvt år.

Rikard Nordraak var siden han var en guttunge interresert i både musikk og natur, og ettersom årene gikk ble han også mer interresert i kjærlighet.
Han var som sagt musiker og han komponerte Norges nasjonalsang. I sangen er det mye om kjærlighet til våre forfedre, Norges natur, og generelt kjærlighet til det norske folk, og Norge.

Bare 23 år gammel døde Rikard Nordraak av tuberkulose i Berlin, bare 23 år gammel.





Rikard Nordraak var glad i norsk natur

Tenk deg om. Oppg. 1

"Hvilken rolle spilte Holberg for det danske skriftspråket?"

De litterære arbeidene til Holberg var med på å gjøre det danske skriftspråket mer kjent og mer brukt enn før på de aller fleste samfunnsområdene. Samtidlig gir Holdbergs eget skriftspråk et gode av den danske skriftspråksituasjonen på 1700-tallet.



Ludvig Holberg

Mellomlavtyske ord. Fra Ikea-katalogen på Internett

Ditt og Datt
Oppgave 1.


A)5 mellomlavtyske ord fra Ikea-katalogen

1 Bestikk
2 Krus
3 Papir
4 Tallerken
5 Arbeide

B) Hvorfor har de mellomlavtyske ordene holdt seg så godt i det norske språket?
De kom inn i språket pga handel med nord Tyskland, og siden har de alltid vært der

C) I dag er det ikke så mange som beskymrer seg over at det er en mengde tyske ord i
i norsk, men mange frykter den engelske språkpåvirkningen. Hva kan grunnen være?
Norge lå under Tyskland under 2. verdenskrig. Vi har drevet handel med dem, og
sånn kom det tyske språket seg inn i det norske språket. Nå er det Engelsk som
dominerer.
Engelsk brukes som verdens språk. Flerer norske selskaper bla. Telenor har vurdert
og bruke engelsk som fast språk i sitt firma. Dette kan selvfølgelig virke
skremmende for mange.

D) Mange av de tyske ordene som fins i norsk, fins også i dansk, for eksempel Kopp
(dansk kop). Andre tyske ord fins bare i norsk og ikke i dansk, for eksempel
brok (bukse). Hvorfor er det slik?
Norge hadde mer kontakt med Tyskland enn Danmark.

Encyclopedi

Oppgave 2.

Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov. Det skilles mellom universelle og fagsspesifikke encyklopedier. Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens den siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig. En encyklopedi er det samme som et konversasjonsleksikon, det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon.
Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.

Historie

Tanken bak en encyklopedi strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. Endel opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.
Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon - et encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1780, under tittelen Encyklopédien.
Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyclopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt naturvitenskap, men også meget omfattende innenfor områder som geografi. Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.
Innholdet i datidens leksikon hadde – naturligvis – et kritisk syn på kirken og adelen, og gjennomført hadde teksten nokså liberale grunntanker.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Encyclopedi

sammenligning av bilder: Denis Diderot og John Donde

"DENIS DIDEROT"



"JOHN DONDE"



Tolkning Og Forskjeller Mellom Bildene
(Denis Diderot & John Donde)

Ut ifra det jeg ser på bildene er det ganske store forskjeller, jeg fant desverre ikke noe bedre bilde av John Donde, så jeg synes det er litt vanskelig og dømme han ut ifra et dårlig bilde.
Men, om jeg skal/må bedømme bildene ut ifra hverandre så er det som sagt ganske store forskjeller, Denis Diderot ser med velværende og mer aristokratisk ut, i for hold til John Donde.

Artikkel

Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.


Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Artikkel_%28prosaform%29

Kåseri

Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. Ordet kommer av fransk
causer, som betyr å småprate.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-tallet for å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up og talk show har en kåseriliknende tone.


Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.
Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Artikkel_%28prosaform%29

Essay

Essayshangeren er mye friere enn de andre sjangerene, og den gir deg lov til å bruke egene opplevelser og tanker på en helt annen måte enn for eksempel ertikkelen. Et essay handler imidlertid ikke om deg som person, men du kan bruke egene opplevelser og tanker for å presentere et emne på en ny og spennende måte.

Men hvordan gjør du det?

Utgangspunktet for et essay er gjerne at du har sett, lest ekker opplevd noe uvanlig. Eller du kan ha sett noe svært vanlig, men vil tenke over det på en ny måte. Poenget er å få fram tanker og ideer du ikke helt vet hvor bærer hen. Du husker kanskje at essay er det franske ordet for "forsøk." Det gjelder å komme videre, følge nye spor, gå på jakt. Essayet er sjangeren dor å framstille emner i et nytt lys.

Jahannes Kepler

Johannes kapler ble født 27. desember 1571 i Weil der Stadt.
Han døde november 1630 i regensburg.
Johannes var en Tysk matematiker , astronom og optiker.
Han var en av de tidlige astronomene som lærte at jorden går rundt solen.
Han overtok en mengde data fra obserbvasjonene til Tycho Brahe.
Tycho Brahe var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien. Ut ifra disse observasjonene lagde han "lover" for planetenes bevegelser, "Keplers tre lover." Det er disse lovene han er mest kjent for.

Keplers tre lover

1. Planetene går i ellipsebaner med sola i det ene brennepumnnktet

2. Baneradiusene sveiper over like store flater på like lange tider.

3. Forholdet mellom kvaderatet av omløpstiden og middelradiusen i tredje potens er det samme for alle planeter.

Keplers Liv

Som ung ble Kepler utdannet i matematikk. Sener dro han til Bøhmen, der han ble Tycho Brahes assistent. Han ble sener keiserligmatematiker. På den måten ble han både en kjent astronom og han fikk tilgang til noen av de mest nøyaktige forskningsresultater som fantes på den tiden.

Keplers mor ble i 1620 anklaget for å være heks. Han forsvarte henne gjennom en lang periode og fikk henne til slutt løslatt etter at hun hadde sittet fanget i flere måneder. Kepler selv led under både dårlig helse og økonomiske problemer. For å tjene penger syslet han med astrologi og stilte horoskoper, men det er sannsynelig at han selv ikke trodde så mye på det. Han var først keiser Rudolf ll personlige astrolog, og klarte ut av stjernebildene å finne de berømte lovene for planetenes himmelbevegelser. Dette var en av de messt bemerkelsesverdige oppdagelser i vår kulturhistorie. Kepler flyttet senere tilbake til Tyskland. Han bodde flere steder før han døde i Regensburg.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Kepler

Mennesket i Sentrum, 1350-1600

Perioden mellom 1350-1600 var tiden for de stor forandringene i Europa.
Økt handel og nye oppdagelser skapte fremgang og velstand, og genier i kunst og vitenskap la fram en ny måte å se mennesket og verden på.
Men det var også en tid full av motsetninger, intriger og kriger. Folk flest var fattige, og mange hadde det vondt. Sjelden har kontrastene mellom det lyse og det mørke vært så store.

Julie Sofie

Julie Sofie

17 år

Trondheim/Lade

Ringve VGS

Kjæreste

<3