1. Hvem formulerte første gang spørsmålet om at nordmenn burde ha et eget skriftspråk?
-Ivar Aasen.
2.Nevn noen av årsakene til at nordmenn ikke ville kalle det danske skriftspråket i Norge for dansk lenger.
-Ivar Aasen og nasjonalromantikerne mente at eget språk var et av de viktigste kjennetegnene på en nasjonalstat. Et eget skriftspråk er med å skape identitet som selvstendig nasjon. Han mente at skriftspråket skulle bygge på de levende dialektene. Aasen hevdet at talemålene hadde en ubrutt tradisjon fra norrøn tid og fram til samtiden. Denne «glemte» forståelsen føyde seg godt inn i nasjonalromantikkens program om å finne tilbake til det ekte norske.
De ville at Norge skulle bli en selvstendig nasjon, derfor ville de ikke kalle det nye skriftspråket "dansk."
3. Hvorfor fikk tanken om et eget norsk skriftspråk bred støtte?
- Fordi at de fleste mente Norge burde ha et eget skriftspråk dersom Norge skulle bli selvstendig nasjon.
mandag 4. februar 2008
mandag 4. februar EVENTYRSAMLERE
Norge: Asbjørnsen og Moe. Serine Regine Normann
Tyrkland: Brødrene Grimm
Tysk-Franske: Charles Perrault Charles
Finland: Antti Aarne og Stith Thompson
Danmark: Hc. Andersen
Asbjørnsen og moe.
-Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling.
-De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner.
-I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.
-De første samlingene med Norske folkeeventyr ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen.
-Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge.
-Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.
Tyrkland: Brødrene Grimm
Tysk-Franske: Charles Perrault Charles
Finland: Antti Aarne og Stith Thompson
Danmark: Hc. Andersen
Asbjørnsen og moe.
-Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling.
-De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner.
-I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.
-De første samlingene med Norske folkeeventyr ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen.
-Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge.
-Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
