Han skrev også; Faser, sørgespill og syngespill.
Han var den førtse i Norge som skrev poesi for barn.
Folkeopplyser:
Henrik Wergeland var virkelysten og engasjert. 21 år gammel satte han i gang med arbeidet for folkebibliotek og bedring av vanlige folks kår. Han skrev til embetsmenn i de forskjellige amtene og ba om støtte til arbeidet de utførte.
Han var menneskekjær og han likte og hjelpe folk.
Han stiftet sin egen avis og ble derfor kjent som Folkeopplyser.
Jødesaken:
Wergeland satte som kjent den norske grunnloven høyt. Men han var ikke fornøyd med utformingen av § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente landet skulle ha full religionsfrihet, og at paragrafen var i strid med den liberale ånd i grunnloven forøvrig og i strid med kristen nestekjærlighet. Han fremmet forslag til grunnlovsforandring. Han henvendte seg til rektor Hans Holmboe (1798-1868) ved Bergen katedralskole (Latinskole) for å få støtte, og fikk det.
17.Mai:
Wergeland kunne være politisk i sin diktning, og han skrev f.eks. dikt til ære for slaget ved Trangen i 1808 og hyllingsdikt til det norske flagget, som jo bar trikolorens farger. Han satte høyt det idemessige fundamentet for grunnloven: folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og menneskerettighetene, dvs. arven fra 1700-tallet, den som lå bak den franske revolusjonen. Han ivret for feiringen av Grunnlovsdagen 17. mai og bidro avgjørende til å gi dagen et meningsfylt innhold. Han holdt den første offentlige 17. mai-talen ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg i Christiania 1833.
Johan Sebastian Welhaven
Mellom 1838 og 1860 gav Welhaven ut fem diktsamlinger og en fortelling. Hans produksjon er ikke spesielt stor, men gjennom det han skrev i disse årene, blir vi kjent med andre og mykere sider av Welhaven. Med en rekke nasjonale ballader sluttet han seg til nasjonsbyggerne utover på 1800-tallet. Som poét forenet Welhaven følsomhet og klar tanke.
