Tegneserier

Hva kjennertegner tegneserier?
Tegneserie er en kunstform der en historie eller situasjon fortelles eller skildres gjennom flere sidestilte tegninger, gjennom tegnede bilderuter, fotografier eller på en lignende måte.
typiske trekk kan være svettedråper, fartsstreker, snakkebobbler o.s.v.

Hva har tegneserier til felles med film?
Tegneseriemediet har mye til felles med filmen når det gjelder fortellermetode, oppbygging av handlingen og bildeutsnitt

Gi eksempel på ulike typer tegneserier, gjerne med bilder – lenker.
Hvilken tegneserie er din favoritt? Hvorfor akkurat den tegneserien?

Eksempler på forskjellige tegneserier
- Donald Duck
- Nemi
- Tommy & Tigern
- Pondus
- Hårek













Den tegneserien som er min favoritt er Donald Duck, jeg vet egentlig ikke hvorfor den har blitt det, men mest sansynelig fordi jeg har vokset opp med Donald.
Donald er ei and som bor i Andeby med alle vennene sine. Jeg liker han vell egentlig best fordi han alltid uttrykker seg så spesielt, det er alltid på hans egen måte.
Han har et tempramang som få. Han er rett og slett ei artig, hissig and.

Savnet 8-åring

Jeg var bare 8 år den dagen jeg ble savnet etter en skitur i Levanger. Jeg var redd og frøs. Jeg ble funnet av en bilist ved en bilvei i området hvor jeg var savnet etter omtrent 4 timer. Jeg var i god behold, men jeg var kald, siden jeg bare hadde på meg den tynne anoraken, jeg og bestefar skulle ikke bli borte lenge.

Jeg var på skitur med bestefar ved Tomtvanet, og ble veldig redd da vi kom bort fra hverandre etter en lang utforkjøring, jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Politiet fikk melding om at jeg var savnet en liten time senere. Jeg ble funnet rett før klokken 22, da hadde jeg vært ute i kulden i over fire timer.

Jeg ble funnet av bilisten omtent fire timer senere, i 15 kuldegrader.

Da jeg ble funnet ble jeg fraktet til sykehuset av en ambulanse for og gjenomgå en liten rutine skjekk.

En stor redningsoperasjon ble igangsatt da jeg var svanet. Et sea King- Helikoter, fem skuterpaturljer, hundepatruljer, mannskap fra Røde Kors og en rekke hyttenaboer tok og leita etter meg, jeg var utrolig glad da jeg kom til rette igjen. Det var godt og holde rundt bestefar.


(Dette kunne operasjonsleder Jon Berge i Nord-Trødelag politidistrikt opplyse til Avisens nyhetsbyråd (ANB))

Resymè- Hva har vi gjort?

De ukene Inger Marie har vært borte har vi jobbet med; klisjeer, trekantdrama og litt analyse av Reveenka.

Klisjeer: Klisjeer kan være alt ifra; for mye romatiske scener, mye overdrivelser, ting som sier seg selv når det gjelder kjærlighet (for eksempel: alle skjønner at gutten og jenta kommer til og bli sammen på slutten.) osv.

Trekantdrama: er som oftes når tre personer (gjerne to gutter og ei jente) er innblandet i det samme vanskelige kjærlighets forholdet. Sjalusi oppstår mellom de to guttene som vil ha jentas kjærlighet for seg selv. Jenta klarer som oftes ikke og besteme seg for hvem av de to hun vil ha.

Reveenka: Reveenka er en barne film med masse klisjeer der sjalusi mellom de tre frierna oppstår. Mannen til reveenka er død og enka sørger. De tre frierne kjenner ikke reveenka men har hørt at hun er enke og vakker. Reveenka velger da den vakreste av de tre, og ikke overraskende er det også en vakker, hjelpsom rev.

MORRA DI!... Og fattern vet best. Eller?

Jeg synes foreldre er toppen, de gjør meg varm i kroppen!

Det er mange forskjellige typer foreldre. Foreldre flest bryr seg om barna sine, og gjør alt for og beskytte dem mot alt som kan virke "farlig."

Mange foreldre er overbeskyttende, noe som kan gjøre barnet ekstremt irritert, det er ikke spesielt "kult" og ha foreldre som alltid vet; hvor du er, når du er der, og hva du gjør der. Men selvfølgelig skal ikke foreldre være en bestekompis og la barnet få gjøre det som passer dem. Jeg synes dette er litt vanskelig og beskrive, men enten er en foreldrer overbeskyttende, eller så bryr dem seg ikke, eller så er de en mellomting.

Mine foreldre stoler på meg, og lar meg gjør det jeg vil så lenge jeg lager en avtale med dem om når jeg for eksempel skal komme hjem, at jeg skal ringe osv.


<3Mamma<3 <3Pappa<3

Bloggoppgave Onsdag 26 mars.

Musikkvideo:

jeg har valgt og skrive om den ene musikkvideoen til Disney Chanals, High School Musical; Gotta Go My Own Way.

Musikkvideoen handler om to stykker,ei jente og en gutt som synger til hverandre. Disse er kjærester, men holder på og slå opp.
jenta synger at hun vil dra fra gutten, og gutten ber henne bli. De synger om at de har hatt det bra så langt i forholdet, men jenta synes gutten har forandret seg, så hun vil gå sin egen vei.

Virkemiddler: begge karakterene er festkledde, jenta kommer fra spania er er litt mørkere enn gutten som kommer fra USA. Ansiktene deres viser at de er lei seg, og triste. De bruker hendene mye for og vise at de virkelig mener det de sier.

Alt dette skjer på sommeren, og om kvelden. Så det er litt mørkt.
Kameravinklelen er som oftes rett på personene, og det er mye klipping. Det fokuseres på ansiktsutrykkene deres, fordi det som oftes er i ansiktene man ser hvordan personer takler en situasjon.

Bildet og teksten er passer godt til hverandre, de synger om forholdet sitt, og det er enkelt og se på bildene at de synger om det, og hva de to forskjellige personene mener om det.

Symboler: Et symbol som benyttes er at jenta gir tilbake et smykke hun har fått av gutten, hengselet på smykket er en "T" som står for forbokstaven hans, Troy!
Ellers så er symboler som rikdom med i bildet, men de er ikke hjemme, de er på et eksklusift golf anlegg der de begge har hatt sommerjobb.

Filmen High School Musical sendes på den populære barne TV kanalen Disney Chanal.
Filmen har også blitt sendt på TV Norge, og TV 3.




Gotta go my own way: http://www.youtube.com/watch?v=lDTVLY6oi0w

Tøm Teksten side: 165

1. Hvem formulerte første gang spørsmålet om at nordmenn burde ha et eget skriftspråk?

-Ivar Aasen.

2.Nevn noen av årsakene til at nordmenn ikke ville kalle det danske skriftspråket i Norge for dansk lenger.

-Ivar Aasen og nasjonalromantikerne mente at eget språk var et av de viktigste kjennetegnene på en nasjonalstat. Et eget skriftspråk er med å skape identitet som selvstendig nasjon. Han mente at skriftspråket skulle bygge på de levende dialektene. Aasen hevdet at talemålene hadde en ubrutt tradisjon fra norrøn tid og fram til samtiden. Denne «glemte» forståelsen føyde seg godt inn i nasjonalromantikkens program om å finne tilbake til det ekte norske.

De ville at Norge skulle bli en selvstendig nasjon, derfor ville de ikke kalle det nye skriftspråket "dansk."

3. Hvorfor fikk tanken om et eget norsk skriftspråk bred støtte?

- Fordi at de fleste mente Norge burde ha et eget skriftspråk dersom Norge skulle bli selvstendig nasjon.

mandag 4. februar EVENTYRSAMLERE

Norge: Asbjørnsen og Moe. Serine Regine Normann
Tyrkland: Brødrene Grimm
Tysk-Franske: Charles Perrault Charles
Finland: Antti Aarne og Stith Thompson
Danmark: Hc. Andersen

Asbjørnsen og moe.

-Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling.

-De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner.

-I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.

-De første samlingene med Norske folkeeventyr ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen.

-Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge.

-Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.

Henrik Wergeland/Johan Sebastian Welhaven

Henrik er kjent som Norges størte dikter og kanskje Norges størte lyriker.
Han skrev også; Faser, sørgespill og syngespill.
Han var den førtse i Norge som skrev poesi for barn.

Folkeopplyser:

Henrik Wergeland var virkelysten og engasjert. 21 år gammel satte han i gang med arbeidet for folkebibliotek og bedring av vanlige folks kår. Han skrev til embetsmenn i de forskjellige amtene og ba om støtte til arbeidet de utførte.
Han var menneskekjær og han likte og hjelpe folk.
Han stiftet sin egen avis og ble derfor kjent som Folkeopplyser.

Jødesaken:

Wergeland satte som kjent den norske grunnloven høyt. Men han var ikke fornøyd med utformingen av § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente landet skulle ha full religionsfrihet, og at paragrafen var i strid med den liberale ånd i grunnloven forøvrig og i strid med kristen nestekjærlighet. Han fremmet forslag til grunnlovsforandring. Han henvendte seg til rektor Hans Holmboe (1798-1868) ved Bergen katedralskole (Latinskole) for å få støtte, og fikk det.

17.Mai:

Wergeland kunne være politisk i sin diktning, og han skrev f.eks. dikt til ære for slaget ved Trangen i 1808 og hyllingsdikt til det norske flagget, som jo bar trikolorens farger. Han satte høyt det idemessige fundamentet for grunnloven: folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og menneskerettighetene, dvs. arven fra 1700-tallet, den som lå bak den franske revolusjonen. Han ivret for feiringen av Grunnlovsdagen 17. mai og bidro avgjørende til å gi dagen et meningsfylt innhold. Han holdt den første offentlige 17. mai-talen ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg i Christiania 1833.





Johan Sebastian Welhaven

Mellom 1838 og 1860 gav Welhaven ut fem diktsamlinger og en fortelling. Hans produksjon er ikke spesielt stor, men gjennom det han skrev i disse årene, blir vi kjent med andre og mykere sider av Welhaven. Med en rekke nasjonale ballader sluttet han seg til nasjonsbyggerne utover på 1800-tallet. Som poét forenet Welhaven følsomhet og klar tanke.

Rikard Nordraak

Rikard Nordraak(født 12. juni 1842 i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var en norsk komponist. Han er best kjent for å ha komponert den norske nasjonalsangen, som ble antatt i 1864.

Nordraak viste tidlig musikalsk talent. 15 år gammel dro han til København for å gå handelsskole, men forlot disse studiene til fordel for musikken, og fikk undervisning av den danske sangeren og komponisten Carl Ludvig Gerlach. I 1859, 18 år gammel, reiste Nordraak til Berlin for å studere under Theodor Kullak og Friedrich Kiel, men måtte reise hjem etter et halvt år.

Rikard Nordraak var siden han var en guttunge interresert i både musikk og natur, og ettersom årene gikk ble han også mer interresert i kjærlighet.
Han var som sagt musiker og han komponerte Norges nasjonalsang. I sangen er det mye om kjærlighet til våre forfedre, Norges natur, og generelt kjærlighet til det norske folk, og Norge.

Bare 23 år gammel døde Rikard Nordraak av tuberkulose i Berlin, bare 23 år gammel.





Rikard Nordraak var glad i norsk natur