Tenk deg om. Oppg. 1

"Hvilken rolle spilte Holberg for det danske skriftspråket?"

De litterære arbeidene til Holberg var med på å gjøre det danske skriftspråket mer kjent og mer brukt enn før på de aller fleste samfunnsområdene. Samtidlig gir Holdbergs eget skriftspråk et gode av den danske skriftspråksituasjonen på 1700-tallet.



Ludvig Holberg

Mellomlavtyske ord. Fra Ikea-katalogen på Internett

Ditt og Datt
Oppgave 1.


A)5 mellomlavtyske ord fra Ikea-katalogen

1 Bestikk
2 Krus
3 Papir
4 Tallerken
5 Arbeide

B) Hvorfor har de mellomlavtyske ordene holdt seg så godt i det norske språket?
De kom inn i språket pga handel med nord Tyskland, og siden har de alltid vært der

C) I dag er det ikke så mange som beskymrer seg over at det er en mengde tyske ord i
i norsk, men mange frykter den engelske språkpåvirkningen. Hva kan grunnen være?
Norge lå under Tyskland under 2. verdenskrig. Vi har drevet handel med dem, og
sånn kom det tyske språket seg inn i det norske språket. Nå er det Engelsk som
dominerer.
Engelsk brukes som verdens språk. Flerer norske selskaper bla. Telenor har vurdert
og bruke engelsk som fast språk i sitt firma. Dette kan selvfølgelig virke
skremmende for mange.

D) Mange av de tyske ordene som fins i norsk, fins også i dansk, for eksempel Kopp
(dansk kop). Andre tyske ord fins bare i norsk og ikke i dansk, for eksempel
brok (bukse). Hvorfor er det slik?
Norge hadde mer kontakt med Tyskland enn Danmark.

Encyclopedi

Oppgave 2.

Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov. Det skilles mellom universelle og fagsspesifikke encyklopedier. Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens den siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig. En encyklopedi er det samme som et konversasjonsleksikon, det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon.
Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.

Historie

Tanken bak en encyklopedi strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. Endel opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.
Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon - et encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1780, under tittelen Encyklopédien.
Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyclopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt naturvitenskap, men også meget omfattende innenfor områder som geografi. Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.
Innholdet i datidens leksikon hadde – naturligvis – et kritisk syn på kirken og adelen, og gjennomført hadde teksten nokså liberale grunntanker.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Encyclopedi

sammenligning av bilder: Denis Diderot og John Donde

"DENIS DIDEROT"



"JOHN DONDE"



Tolkning Og Forskjeller Mellom Bildene
(Denis Diderot & John Donde)

Ut ifra det jeg ser på bildene er det ganske store forskjeller, jeg fant desverre ikke noe bedre bilde av John Donde, så jeg synes det er litt vanskelig og dømme han ut ifra et dårlig bilde.
Men, om jeg skal/må bedømme bildene ut ifra hverandre så er det som sagt ganske store forskjeller, Denis Diderot ser med velværende og mer aristokratisk ut, i for hold til John Donde.