Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Artikkel_%28prosaform%29
onsdag 28. november 2007
Kåseri
Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. Ordet kommer av fransk
causer, som betyr å småprate.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-tallet for å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up og talk show har en kåseriliknende tone.
Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.
Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Artikkel_%28prosaform%29
causer, som betyr å småprate.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-tallet for å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up og talk show har en kåseriliknende tone.
Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.
Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Artikkel_%28prosaform%29
tirsdag 27. november 2007
Essay
Essayshangeren er mye friere enn de andre sjangerene, og den gir deg lov til å bruke egene opplevelser og tanker på en helt annen måte enn for eksempel ertikkelen. Et essay handler imidlertid ikke om deg som person, men du kan bruke egene opplevelser og tanker for å presentere et emne på en ny og spennende måte.
Men hvordan gjør du det?
Utgangspunktet for et essay er gjerne at du har sett, lest ekker opplevd noe uvanlig. Eller du kan ha sett noe svært vanlig, men vil tenke over det på en ny måte. Poenget er å få fram tanker og ideer du ikke helt vet hvor bærer hen. Du husker kanskje at essay er det franske ordet for "forsøk." Det gjelder å komme videre, følge nye spor, gå på jakt. Essayet er sjangeren dor å framstille emner i et nytt lys.
torsdag 22. november 2007
Jahannes Kepler
Johannes kapler ble født 27. desember 1571 i Weil der Stadt.
Han døde november 1630 i regensburg.
Johannes var en Tysk matematiker , astronom og optiker.
Han var en av de tidlige astronomene som lærte at jorden går rundt solen.
Han overtok en mengde data fra obserbvasjonene til Tycho Brahe.
Tycho Brahe var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien. Ut ifra disse observasjonene lagde han "lover" for planetenes bevegelser, "Keplers tre lover." Det er disse lovene han er mest kjent for.
Keplers tre lover
1. Planetene går i ellipsebaner med sola i det ene brennepumnnktet
2. Baneradiusene sveiper over like store flater på like lange tider.
3. Forholdet mellom kvaderatet av omløpstiden og middelradiusen i tredje potens er det samme for alle planeter.
Keplers Liv
Som ung ble Kepler utdannet i matematikk. Sener dro han til Bøhmen, der han ble Tycho Brahes assistent. Han ble sener keiserligmatematiker. På den måten ble han både en kjent astronom og han fikk tilgang til noen av de mest nøyaktige forskningsresultater som fantes på den tiden.
Keplers mor ble i 1620 anklaget for å være heks. Han forsvarte henne gjennom en lang periode og fikk henne til slutt løslatt etter at hun hadde sittet fanget i flere måneder. Kepler selv led under både dårlig helse og økonomiske problemer. For å tjene penger syslet han med astrologi og stilte horoskoper, men det er sannsynelig at han selv ikke trodde så mye på det. Han var først keiser Rudolf ll personlige astrolog, og klarte ut av stjernebildene å finne de berømte lovene for planetenes himmelbevegelser. Dette var en av de messt bemerkelsesverdige oppdagelser i vår kulturhistorie. Kepler flyttet senere tilbake til Tyskland. Han bodde flere steder før han døde i Regensburg.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Kepler
Mennesket i Sentrum, 1350-1600
Perioden mellom 1350-1600 var tiden for de stor forandringene i Europa.
Økt handel og nye oppdagelser skapte fremgang og velstand, og genier i kunst og vitenskap la fram en ny måte å se mennesket og verden på.
Men det var også en tid full av motsetninger, intriger og kriger. Folk flest var fattige, og mange hadde det vondt. Sjelden har kontrastene mellom det lyse og det mørke vært så store.
Økt handel og nye oppdagelser skapte fremgang og velstand, og genier i kunst og vitenskap la fram en ny måte å se mennesket og verden på.
Men det var også en tid full av motsetninger, intriger og kriger. Folk flest var fattige, og mange hadde det vondt. Sjelden har kontrastene mellom det lyse og det mørke vært så store.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
