Tenk deg om. Oppg. 1

"Hvilken rolle spilte Holberg for det danske skriftspråket?"

De litterære arbeidene til Holberg var med på å gjøre det danske skriftspråket mer kjent og mer brukt enn før på de aller fleste samfunnsområdene. Samtidlig gir Holdbergs eget skriftspråk et gode av den danske skriftspråksituasjonen på 1700-tallet.



Ludvig Holberg

Mellomlavtyske ord. Fra Ikea-katalogen på Internett

Ditt og Datt
Oppgave 1.


A)5 mellomlavtyske ord fra Ikea-katalogen

1 Bestikk
2 Krus
3 Papir
4 Tallerken
5 Arbeide

B) Hvorfor har de mellomlavtyske ordene holdt seg så godt i det norske språket?
De kom inn i språket pga handel med nord Tyskland, og siden har de alltid vært der

C) I dag er det ikke så mange som beskymrer seg over at det er en mengde tyske ord i
i norsk, men mange frykter den engelske språkpåvirkningen. Hva kan grunnen være?
Norge lå under Tyskland under 2. verdenskrig. Vi har drevet handel med dem, og
sånn kom det tyske språket seg inn i det norske språket. Nå er det Engelsk som
dominerer.
Engelsk brukes som verdens språk. Flerer norske selskaper bla. Telenor har vurdert
og bruke engelsk som fast språk i sitt firma. Dette kan selvfølgelig virke
skremmende for mange.

D) Mange av de tyske ordene som fins i norsk, fins også i dansk, for eksempel Kopp
(dansk kop). Andre tyske ord fins bare i norsk og ikke i dansk, for eksempel
brok (bukse). Hvorfor er det slik?
Norge hadde mer kontakt med Tyskland enn Danmark.

Encyclopedi

Oppgave 2.

Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov. Det skilles mellom universelle og fagsspesifikke encyklopedier. Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens den siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig. En encyklopedi er det samme som et konversasjonsleksikon, det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon.
Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.

Historie

Tanken bak en encyklopedi strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. Endel opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.
Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon - et encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1780, under tittelen Encyklopédien.
Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyclopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt naturvitenskap, men også meget omfattende innenfor områder som geografi. Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.
Innholdet i datidens leksikon hadde – naturligvis – et kritisk syn på kirken og adelen, og gjennomført hadde teksten nokså liberale grunntanker.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Encyclopedi

sammenligning av bilder: Denis Diderot og John Donde

"DENIS DIDEROT"



"JOHN DONDE"



Tolkning Og Forskjeller Mellom Bildene
(Denis Diderot & John Donde)

Ut ifra det jeg ser på bildene er det ganske store forskjeller, jeg fant desverre ikke noe bedre bilde av John Donde, så jeg synes det er litt vanskelig og dømme han ut ifra et dårlig bilde.
Men, om jeg skal/må bedømme bildene ut ifra hverandre så er det som sagt ganske store forskjeller, Denis Diderot ser med velværende og mer aristokratisk ut, i for hold til John Donde.

Artikkel

Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.


Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Artikkel_%28prosaform%29

Kåseri

Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. Ordet kommer av fransk
causer, som betyr å småprate.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-tallet for å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up og talk show har en kåseriliknende tone.


Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.
Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Artikkel_%28prosaform%29

Essay

Essayshangeren er mye friere enn de andre sjangerene, og den gir deg lov til å bruke egene opplevelser og tanker på en helt annen måte enn for eksempel ertikkelen. Et essay handler imidlertid ikke om deg som person, men du kan bruke egene opplevelser og tanker for å presentere et emne på en ny og spennende måte.

Men hvordan gjør du det?

Utgangspunktet for et essay er gjerne at du har sett, lest ekker opplevd noe uvanlig. Eller du kan ha sett noe svært vanlig, men vil tenke over det på en ny måte. Poenget er å få fram tanker og ideer du ikke helt vet hvor bærer hen. Du husker kanskje at essay er det franske ordet for "forsøk." Det gjelder å komme videre, følge nye spor, gå på jakt. Essayet er sjangeren dor å framstille emner i et nytt lys.

Jahannes Kepler

Johannes kapler ble født 27. desember 1571 i Weil der Stadt.
Han døde november 1630 i regensburg.
Johannes var en Tysk matematiker , astronom og optiker.
Han var en av de tidlige astronomene som lærte at jorden går rundt solen.
Han overtok en mengde data fra obserbvasjonene til Tycho Brahe.
Tycho Brahe var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien. Ut ifra disse observasjonene lagde han "lover" for planetenes bevegelser, "Keplers tre lover." Det er disse lovene han er mest kjent for.

Keplers tre lover

1. Planetene går i ellipsebaner med sola i det ene brennepumnnktet

2. Baneradiusene sveiper over like store flater på like lange tider.

3. Forholdet mellom kvaderatet av omløpstiden og middelradiusen i tredje potens er det samme for alle planeter.

Keplers Liv

Som ung ble Kepler utdannet i matematikk. Sener dro han til Bøhmen, der han ble Tycho Brahes assistent. Han ble sener keiserligmatematiker. På den måten ble han både en kjent astronom og han fikk tilgang til noen av de mest nøyaktige forskningsresultater som fantes på den tiden.

Keplers mor ble i 1620 anklaget for å være heks. Han forsvarte henne gjennom en lang periode og fikk henne til slutt løslatt etter at hun hadde sittet fanget i flere måneder. Kepler selv led under både dårlig helse og økonomiske problemer. For å tjene penger syslet han med astrologi og stilte horoskoper, men det er sannsynelig at han selv ikke trodde så mye på det. Han var først keiser Rudolf ll personlige astrolog, og klarte ut av stjernebildene å finne de berømte lovene for planetenes himmelbevegelser. Dette var en av de messt bemerkelsesverdige oppdagelser i vår kulturhistorie. Kepler flyttet senere tilbake til Tyskland. Han bodde flere steder før han døde i Regensburg.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Kepler

Mennesket i Sentrum, 1350-1600

Perioden mellom 1350-1600 var tiden for de stor forandringene i Europa.
Økt handel og nye oppdagelser skapte fremgang og velstand, og genier i kunst og vitenskap la fram en ny måte å se mennesket og verden på.
Men det var også en tid full av motsetninger, intriger og kriger. Folk flest var fattige, og mange hadde det vondt. Sjelden har kontrastene mellom det lyse og det mørke vært så store.

Julie Sofie

Julie Sofie

17 år

Trondheim/Lade

Ringve VGS

Kjæreste

<3